loans-to-companies

Lån uten sikkerhet til bedrifter: alt du trenger å vite

En av de tingene jeg virkelig har lært etter å ha drevet enkeltmannsforetak i mer enn seks år er at likviditet er ekstremt viktig. Det å kunne balansere økonomien sin slik at man verken har for mye eller for lite penger er alfa & omega for at bedriften skal lykkes. For lite penger tyder etter alt på at man har for liten cashflow eller for aggressiv investeringsstrategi. For mye penger på konto betyr at man ikke har funnet gode nok investeringsmuligheter til at pengene vokser mer enn de gjør når de ligger og samler støv på en bankkonto. Det er helt klart mest problematisk å være i en situasjon der hvor man har for lite penger. Og hva gjør man når man trenger penger? Ofte blir man nødt til å ta opp lån.

Hvilken type finansiering kan en bedrift regne med?

Først er jeg nødt til å gjøre det klart at jeg er fullstendig klar over at det er forskjell på bedrifter. Det finnes offentlige bedrifter, private bedrifter, bedrifter med et titalls investorer i ryggen, bedrifter som omsetter for milliardbeløp og så har vi de bedriftene det finnes et ukjent antall av i Norge; enkeltmannsforetak som enten drives som hobby eller for å brødfø et par-tre personer. Det er bedrifter i sistnevnte kategori jeg kommer til å ta utgangspunkt i når jeg skriver denne artikkelen.

Mange bedrifters hovedkilde til penger er investorer. Allikevel er det klart at en investor ikke bare skal fungere som en person som spytter penger i en bedrift ved behov. Grunnen til at de ga bedriften penger i utgangspunktet var jo nettopp at de hadde et håp om at pengene en dag skulle få noen ben å stå på. Med andre ord vil investorer av åpenbare årsaker være veldig forsiktige med å legge ytterligere penger inn i en bedrift med mindre de vet at pengeproblemene er veldig midlertidige.

Hvis bedriften din har et litt større og mer akutt pengebehov, så blir du nødt til å se på andre alternativer. Slik jeg ser det er det to klare muligheter for små og mellomstore enkeltmannsforetak som opererer i Norge:

– Lån gjennom ditt eget navn. Når du driver et enkeltmannsforetak, så er bedriftens økonomi likestilt med din egen økonomi i form av alle juridiske dokumenter. Med andre ord er det ikke noe som skal tilsi at du ikke kan søke om et forbrukslån, smålån eller SMS-lån (helst unngå det siste) og bruke pengene på å redde bedriften økonomisk.

– Kassekreditt eller kredittkort. Mange banker har gunstige løsninger for bedrifter som ønsker å ha et tilgjengelig beløp stående klart når de måtte bruke det. Man skal regne med at det ganske umiddelbart kommer renter på lånebeløpet når du låner i bedriftens navn, men det vil det være verdt hvis det kan holde bedriften kjørende i noen uker til. Hvis det er et veldig lite beløp du trenger, så kan du vurdere å søke om et personlig kredittkort og bruke disse pengene på driften.

Forstår du risikoen?

Det å låne penger til et tapssluk av en bedrift er en veldig dårlig idé. Statistikk viser at nesten halvparten av alle norske enkeltmannsforetak har enten gått konkurs eller blitt frivillig lagt ned i løpet av to år. Det innebærer altså en ganske stor risiko å investere egne penger i en bedrift i Norge. Den risikoen øker betraktelig dersom du får eksterne investeringer i form av lån. Som tidligere nevnt, så henger enkeltmannsforetakets økonomi sammen med din privatøkonomi. Hvis du tar opp 100,000 kroner i lån og bedriften din går ad undas, så står du personlig ansvarlig for å betale tilbake disse pengene til tross for at firmaet har blitt avregistrert i Brønnøysundregisteret.

Jeg vil anbefale deg å tenke over hvor mye du egentlig har troen på at bedriften din skal holde seg gående og hvorvidt du virkelig trenger pengene eller ikke. Det er absolutt greit å låne (en beskjeden sum) penger til et enkeltmannsforetak i oppstartfasen som trenger litt kapital for å komme i gang. Det er også helt fint å låne penger til en eksisterende bedrift med en ellers sunn økonomi som har litt midlertidige problemer med likviditeten. Men det er absolutt ikke økonomisk fornuftig å legge inn ekstra gjeld i en bedrift som allerede månedlig taper penger for å satse på at det kommer til å snu med litt frisk kapital. Det er nemlig ikke slik ting fungerer.

Hvor stort lån kan et enkeltmannsforetak få?

Innledningsvis begynte jeg med å fortelle om de store variasjonene hos norske bedrifter. De variasjonene spiller også en stor rolle når det kommer til hvor mye penger en ekstern part er villig til å gi i lån.

Jeg kan nevne noen faktorer som vil kunne øke eller redusere lånesummen:

– Hvor lenge har bedriften eksistert?
– Hvordan var fjorårets årsresultat? Negativt eller positivt?
– Låner du penger som privatperson eller som firmaets representant?
– Er du totalkunde hos banken du søker hos?
– Har du tidligere bygget opp en tillit til banken gjennom et tidligere kundeforhold eller er det første gangen du søker lån hos dem?

Slike ting spiller inn på hvor mye penger du vil kunne få i lån og hvor sannsynlig det er at du får lånet. Husk på at du bør låne så lite penger så mulig for å opprettholde en sunn og frisk økonomi i bedriften, så det bør virkelig bare være en midlertidig løsning for å få bukt med noen akutte problemer.

Flere tips om enkeltmannsforetak:

https://www.visma.no/blogg/ti-tips-til-enkeltmannsforetak/